Finjusterte med supersopran

De åpenbare kulturprisvinnerne og det særdeles høyt dekorerte koret i de skreddersydde og derfor velsittende korjakkene i den nær vemodig vakre burgunderrøde fargen, er i full gang med å spisse formen mot vårens mange opptredener.

1.tenor og æresmedlem og alltid så hjelpesløst lite sportsoppdaterte Gunnar Arnesen (t.v), sammen med supersopranen Werring Holmern og presidentbror Mellum med den "tilfeldige" vinpremien.

Sist mandag var det duket for finjustering av den fra før internasjonalt anerkjente grunnklangen i det på mange og stadig flere måter veldige mannskoret. Og det var ingen ringere enn den anerkjente kolaratursopranen Marthe Werring Holmern som var så heldig å få instruere det sjeldent samstemte og særdeles empatiske koret med den over alt mellom himmel og jord gjenkjennende klangen. Og det ble en aldeles uforglemmelig aften for både sopran og mannskor.

Av stor viktighet
– På dette tidspunktet i sesongen var det viktig å finne akkurat en koloratursopran. For oss er jo hurtige løp og tonesprang i høye registre en viktig del av hva vi framfører og kanskje blir det enda viktigere i framtida, sier en uvanlig framoverlent og småtrippende visepresident med særlig ansvar for merkevarebygging og markedsføring og i denne sammenheng presidentskapets forlengende arm i de offisielle og i realiteten eneste leverandører av Elverumssangen og de kongelige hoffleverandører av Gamle Norges kunstneriske utvalg, 2.tenoren med den langt mer oppsiktsvekkende barten enn stemmen, Gunnar Østmoe.

Ny hjemmetrekning av vin
Det var den alltid klassklare og sjeldent sympatiske og grunnsolide 1.tenoren Rolf ”kalles noen ganger for Robert fordi han er bror til presidenten og det var jo også Robert Kennedy” Mellum som fungerte som sjåfør for den anerkjente sopranen Werringt Holmern denne kvelden. Og da vanket det selvsagt en ”overraskelse” i form av vinflaske. Helt tilfeldig, men likevel i følge anonyme kilder som sitter svært nær eller faktisk rundt selveste pampebordet ”gledelig da han tross alt har kjøreoppdrag akkurat i kveld” ble presidentbrorens kule «trukket» opp av posen. – Av mange og åpenbare årsaker ønsker jeg ikke å kommentere verken selve vintrekningene eller ryktemakeriet som oppstår i etterkant av dem, sier en uvanlig ordknapp og bestemt men likevel sedvanlig kameratslig og åpenbart velutviklet empatisk og vennligsinnet president Einar Mellum.