Tok Karlstad med storm
Med nysluppet CD og et finslepent repertoar i kofferten dro guttene i det på mange måter veldige Elverum Mannskor til stor konsert og gedigen feiring i Karlstad.
Elverum Mannskor på plakaten i Karlstad. Publikum kokte av begeistring.
De på alle måter meget godt opplagte mannskorsangerne med den internasjonalt anerkjente grunntonen og den mer lokalt aksepterte klangen, leverte som vanlig fra øverste hylle. Først på konserten sammen med det meget anerkjente, svært tallrike og ikke minst høyt dekorerte koret Sångföreningen Manhem, så på den veldige banketten som ble rigget opp i forbindelse de burgunderrødes besøk.
Høyt nivå
– Vi kom nær sagt rett fra en svært vellykket lansering av CD-produksjonen ”Absolute Burgunder vol.2” som jo skjedde den 11.11.11 kl.11.11 på Rådhusplassen. Guttene følte nok fortsatt medvinden for maken til kunstnerisk kvalitet er det lenge siden Elverum Mannskor har levert, sier en opprømt, glad og svært lettet president i koret med de velsittende og helt åpenbart skreddersydde korjakkene i den opp mot vemodig vakre burgunderrøde fargen og de offisielle og i realiteten eneste leverandørene av ”Elverumssangen” og de kongelige hoffleverandørene av ”Gamle Norge”, den alltid tvers gjennom trivelige og meget godt empatisk utviklede 1.tenoren med den renstrøkne stemmen, Einar Mellum i en kommentar. Han forteller at det meget krevende storverket «Olaf Trygvason» var av særlig høy kvalitet denne, for de svært mange frammøtte, opp mot helt magiske kvelden i Karlstad.
Og det var helt nødvendig at de høyt dekorerte burgunderjakkene leverte opp mot sitt beste. Konserten i de voldsomme lokalitetene var nemlig i samarbeid med det meget solide mannskoret Sångföreningen Manhem. Det ble en musikalsk opptur og en norsk/svensk mannskorforbrødring av sjelden høy klasse.
Legg merke til at det formelig lyser av øynene til 1.tenor Madsbu da han fikk æren av å sitte ved hedersbordet under banketten i Karlstad. Her hilser han på svenskenes leder.
Stor bankett
Samarbeidet med det svenske storkoret kom i stand etter at 1.tenor og stadig mer breial og korrupt vinlotterist, den åpenbart smiskende og svært presidentskapskåte, men samtidig høyt utdannede og av den grunn enkelte ganger treffsikker i væremåten, den til tider festlige og kameratslige men dog uten nevneverdig korpolitisk substans, Jens Petter ”alltid tidlig og godt over skia” Madsbu, hadde støtt på noen som visste om koret i løpet av sine måneder i den svenske byen i våres. Etter oppdrag fra et våkent presidentskap ble Madsbu derfor bedt om både å formidle kontakt med koret og å ringe hotellet for å innhente priser. Dette gjorde den meget rangorienterte 1.tenoren kvalifisert til plass ved hedersbordet under banketten. Sammen med presidenter og kunstneriske ledere fikk 1.tenoren sin velfortjente lønn for strevet under den meget vellykkede banketten.